I min sinnssyke familie har det fungert mest sånn at kidden og han far havnet i drøftinger over hvilke karakteristikker lærer i gitt tilfelle fortjener. De mer velkjente adjektivene falt som konjunksjoner mellom dyptpløyende språklige virkemidler. Husker spesielt tiåringens «like skolemoden som GTA»
